Truben

Truben has moved…

truben — Thu, 17 Sep 2009 00:17:01 +0000

Nothing to see here…

This is an old and outdated blog that I used in the course INFO 221 at UiB. My new blog is over at http://truben.no/journal.

Usability Analyse

truben — Wed, 23 Apr 2008 16:07:02 +0000

Beklager litt sen innlevering! Forvekslet datoene på denne innleveringen, og innleveringen av filmplakaten! Dumme meg!

Innledning
Jeg vil i denne oppgaven analysere internettsiden hybel.no. Dette er en bruker til bruker internettside som formidler boliger mellom utleiere og leietakere og omvendt. Brukere som er utleier og trenger en person eller tre til sin leilighet kan altså formidle boligen til personer som ønsker et sted å bo, mens personer som ønsker et sted å bo kan skrive en annonse om dette slik at utleiere kan lese annonsen og se om en av dem passer bra for dem. Konseptet er veldig bra, og jeg har selv ved to anledninger brukt denne siden til å skaffe meg bolig. Dessverre har den noen frustrerende skavanker.

Teknologi for enhver pris
Som sagt er konseptet til hybel.no fabelaktig, men det er noe som ikke stemmer i brukergrensesnittet. Vi er vant til at websider fungerer omtrent likt på internett. Riktignok er ikke alle lenker lengre blå med understreking, men stort sett er det en enkel sak å gå fra en side til den neste. Hybel.no har problemer med å holde seg til normen. Siden er rimelig teknisk avansert med sin utstrakte bruk av webteknologien (eller buzzordet, som andre kaller det) AJAX. Det vil si at siden dynamisk henter informasjon fra webserveren sin, uten å måtte laste hele siden på nytt. Hybel.no velger isteden kun å laste midten av siden, der selve annonsene er, på nytt. Dette fører til mange problemer. Blant annet fungerer ikke ”tilbake” knappen i nettleseren. Hvis du trykker ”tilbake” vil nettleseren gå tilbake til den siden du var på før du kom til hybel.no. Dette bryter sterkt med hele paradigmet vi har i dag.

En annen ting det fører med seg er at internettadressen (URL-en) hele tiden er lik. Dette fører til to ganske store problemer: Hvis du har lyst til å lage et bokmerke til annonsen du ser på, vil nettleseren tro at du er inne på hovedsiden til hybel.no, og dermed bare bokmerke hovedsiden. Hvis du da har vært igjennom å sett på en del forskjellige leiligheter, og lagt til et bokmerke til dem, så vil alle bokmerkene sende deg til forsiden. Den andre tingen er at du ikke kan sende en lenke til noen. Hvis du for eksempel ser på en leilighet, og har lyst til å vise den til en kamerat, kan du ikke bare sende han en link. Du må gi hele oppskriften på hvordan han skal søke å bla, hele veien frem.

Alle disse problemene kunne enkelt vært løst ved å la sidene være individuelle, og ha sin egen adresse. Dette krever veldig lite arbeid, men programmererne bak siden ville kanskje ha misslikt det, fordi det ikke er like fancy. Klassisk problem som skjer når man lar programmerere designe.

Jeg vil hjem!
De aller fleste internettsider har en hjem knapp. Som Steve Krug sier: ”Having a Home button in sight at all times offers a reassurance that no mater how lost I may get, I can always start over, like pressing a Reset button or using a ”Get out of Jail free” card” (Krug 2006, 66). Hybel.no har også en lenke som får brukeren tilbake til start. Men hvor er den?

På min leting etter en måte å komme tilbake til start på begynner jeg med logoen. Det er vanlig at logoen, eller ”Site ID” som Krug kaller den, i tilegg til å fortelle deg hvilken side du er på, også peker tilbake til forsiden (Krug 2006, 66). Det gjør ikke logoen til hybel.no.

Neste stopp på veien er en fane med ordene ”startside” på. Denne lenker faktisk til en startside, men utrolig nok ikke til hybel.no sin! Ved å trykke på den, kommer du nemlig til studentplaneten.no.
Tredje stedet å lete er en annen fane, som er helt i midten av fanerekken. Der står det faktisk hybel.no på, og den fører oss frem.

Løsning: Ikke gruppér sidene sammen på denne måten. Hvis en person går inn på hybel.no er det stor sjanse for at personen kun er ute etter hybel, og ikke noe annet. Det er greit å lenke til sine andre sider, men ikke ved å lure brukeren til at de er en del av samme tjenesten. I tillegg bør logoen lenke tilbake til hovedsiden, helst med en liten hjelpetekst på (Krug 2006, 67).

Jeg vil nå presentere to scenarioer der to brukere med forskjellige behov forsøker å bruke hybel.no.

Scenario #1
Studenten Geir skal begynne på historie på UiB til høsten, og trenger et sted å bo. Han kjenner ingen i Bergen, så han skal forsøke å komme seg inn i et kollektiv. Han har allerede hørt om hybel.no, og taster derfor inn hybel.no inn i sin favorittnettleser. Han skanner siden, og velger Bergen i ”velg sted” – rullegardinmenyen. En annonse som ser fristende ut er ” 1 rom ledig i leilighet svært sentralt i Bergen…”, så han går inn på den. Geir ser så at leien er 3200, noe han syns er litt for mye, han trykker derfor på ”back” tasten i nettleseren for å lese videre. Han kommer da til dagbladet.no, som han leste rett før. Geir er veldig forvirret!

Scenario #2
Reidun er en 3. års student som har bodd på hybel en stund. Hun har allerede et kjekt kollektiv, men dessverre skal en av dem hun bor med, Terje, flytte ut. For å finne en erstatter går hun inn på hybel.no, fordi hun har hørt at de formidler folk som trenger et sted å bo også.
Det første hun gjør når hun kommer inn på hjemmesiden er å stusse over hva hun skal gjøre når hun ønsker personer til kollektivet sitt. Hun trykker på rullegardinmenyen ”velg tjeneste” og funderer litt over om hun skal velge ”bolig til leie” eller ”bolig ønskes leid”. Hun har jo en bolig til leie, skal hun da velge den? Hun velger tilslutt ” bolig ønskes leid” da hun ser at det er den eneste som fører frem. Hun finner så en ”trivelige Gudrun”, og tlf. Nr. hennes, og ringer henne, og hun vil ha rommet. Heldigvis for både Reidun og Gudrun!

Konklusjon
Hybel.no sitt design er for det meste greit å tydelig, men deres utstrakte bruk av webteknologier på feil måte har gjort at siden har blitt svært lite brukervennlig. ”Boksdesignet” er også rimelig utdatert, men er også et tegn på at det er programmerere som designer (Forklaring: Programmerere liker å tenke gjenbruk og modularitet, en slik boks er en modul, og det er derfor veldig enkelt å greit å bruke om igjen). Det fungerer likevel til sitt bruk.

Referanser
Krug, Steve. Don’t Make Me Think. Berkeley, California: New Riders Publishing, 2006.

Skru av SnapPreview

truben — Mon, 21 Apr 2008 15:28:59 +0000

WordPress har en forferdelig funksjon som gjør at du får opp et lite “vindu” når musepekeren er over en lenke. Denne funksjonen er enormt irriterende, og jeg har prøvd gang på gang å skru den av. I min fustrasjon søkte jeg etter en løsning på problemet, noe jeg heldigvis fant her. Oppfordrer alle til å skru av SnapPreview i sine blogger!

Filmplakat

truben — Mon, 21 Apr 2008 15:17:45 +0000

Her er filmplakaten min!

Web narrative

truben — Mon, 10 Mar 2008 22:14:32 +0000

Hei, da var jeg ferdig med min “webnarrative” som er fortellingen om de tre bukkene Bruse (litt usikker på om begge navnene skal være med stor bokstav). Siden ligger på skolen: http://www.student.uib.no/~psk085/huin105/bukkenebruse/index.html.

Håper ikke den er for vanskelig å skjønne!

R.I.P. MacBook

truben — Mon, 03 Mar 2008 15:19:14 +0000

Da var Macbooken min død. De anbefaler at jeg lar være å fikse den. Jeg har ikke ord.

Hvordan virker notateket

truben — Mon, 25 Feb 2008 23:12:16 +0000

Først vil jeg bare si at denne oppgaven ikke bare er teknisk, selv om det kan forståes slik. Jeg har tenkt å lage en fullverdig notatwebapplikasjon, med alt hva det innebærer innen design, hjelpetekster og eksempeloppgaver. Tror jeg skal klare å karre meg opp i rundt 10 wordsider med tekst.

Idéen min er å lage et online notatsystem for studenter eller andre. Har aldri sett noe tilsvarende, og tror det kan være nyttig for folk som meg som ikke er så flinke til å organisere notatene sine. Notatene i denne applikasjonen blir lagret i en database. Poenget med å bruke programmet istedenfor for eksempel Word eller Notepad er at ting blir koblet sammen. Og det skjer automatisk. Du må tenke bittelitt gjennom hvordan du skriver notatene, men når du først har gjort det kan du gi blanke i formatering og alt annet. Programmet mitt skal klare å fikse det. Dette fordi du skal slippe å oppdatere linker eller annet fjas når du sitter i for eksempel forelesning.

Det skal være mulighet til å dele notater med andre, eller bare ha dem for seg selv. Jeg har planlagt å skrive hjelp og dokumentasjon i systemet, så den må selvsagt være åpen for alle å se.

I tillegg til at de skal kunne leses på denne måten, kan de selvsagt listes opp leksografisk, eller så kan alle notatene vises på en side som vil fungere ypperlig til utskrift (ikke alltid like lurt å lese på skjerm).

Et tidlig problem med oppgaven er at jeg ikke kan PHP, men det har heldigvis vist seg å være veldig enkelt. JSP, servlets og Tomcat var et helvete å få til å fungere i forhold. Eneste som jeg ikke skjønner mye av er bruken av anførselstegn. ” ‘ og ´ ser ut til å bli brukt om hverandre, men ting fungerer ikke alltid like bra hvis du bruker den ene til fordel for den andre. Merkelig.

Oppdatering av analyse

truben — Mon, 25 Feb 2008 22:11:29 +0000

Nå har jeg fått summet meg til å oppdatere min analyse av NKP, forhåpentligvis til noe bedre. Oppdaterte versjonen finner du der den gamle versjonen var, altså her.

Databasen

truben — Wed, 20 Feb 2008 14:42:15 +0000

Tenkte jeg skulle friske opp min hukommelse på databasefronten med et lite ER diagram over databasen som websiden min skal bruke (tror ikke jeg har brukt noe som tilsier at det er EER ).

Jeg har forsøkt på lage den så enkel som mulig, og ikke hamstre inn for mye informasjon. Det er tross alt bare 15 stp dette! Siden jeg kanskje har lyst til å legge inn noen ekstra attributter etterhvert, har jeg lagt inn noen “meta-attributter” til senere bruk.

Hvis du er i tvil om hvordan ER-diagram fungerer, så kan jeg fortelle at det er en enkel måte å fremstille en relasjonsdatabase. Du kan lese mer om denne diagramtypen her: http://en.wikipedia.org/wiki/ER_diagram

Edit: Må legge til brukernivåer (f.eks. admin) også

Semiotisk analyse av nkp.no

truben — Tue, 19 Feb 2008 15:22:54 +0000

Jeg vil i denne oppgaven analysere nettsidene til Norges Kommunistiske Parti (fra nå av kalt NKP). Dette er et av de mest venstreradikale partiene vi har i landet, og bygger sin filosofi på sosialister som Marx, Engels og Lenin (1). Internettsidene til dette partiet kan nåes på www.nkp.no. Jeg har valgt NKP sine sider for å forsøke å se på et litt mindre strømlinjeformet parti, samtidig som at de har en ideologi og symbolbruk som de fleste av oss er kjent med.

Før jeg begynner å beskrive siden, er det et par uttrykk som er viktige å forstå:

Først ute er provenance, eller fornorsket: Provenans. Provenans er det å bruke symboler fra andre kontekster, og integrere dem inn i nye symboler. Dette gjør designerene for å tydeliggjøre idéer og verdier i det nye symbolet, som var viktige assosiasjoner i den orginale konteksten (Kress og Leeuwen, 2001: 10). På NKP sine sider kan vi se dette prinsippet blant annet bli brukt på partilogoen: Her bruker de det klassiske hammer og sigd symbolet, som vi skal komme tilbake til senere, blandet med de norske fargene rødt, hvitt og blått.

Denotasjon er det å kun vise til det konkrete innholdet i modaliteter. Altså er det ikke meningen at vi skal lage assosiasjoner, eller tro at det er metaforer. Et eksempel her er regnestykket “7 + 3 = 10”, som bare er det det står. Vi tolker selvsagt alltid alt vi leser, men min mening med dette regnestykket er bare å vise hva svaret er.

Når modaliteten viser til assosiasjoner, eller skjulte betydninger, har vi med konnotasjoner å gjøre. For eksempel vil regnestykket “622 + 831 = 1453” kanskje gi en historiker assosiasjoner til grunnleggingen av Islam og fallet til Bysants.

Sidene til NKP er farget med rødt, hvitt og svart, ikke ulikt fargene som ble brukt på blant annet plakater under kommunisttiden i Sovjetunionen (2). Spesielt rødt er en farge som blir mye forbundet med sosialisme og venstresiden. Et eksempel på dette er at det norske sosialistiske partiet Rødt rett og slett bruker fargen som sitt navn. Bildebruken bærer også preg av det samme, med sine kommunistiske symboler (hammer og sigd) og idoliserende bilder av sine favorittfilosofer. Partiet forteller hvor de står “rett fra lævra”, og hopper over mye av konnotasjonen som blir brukt hos andre partier. Faviconet (ikonet som vises til venstre for adressen i de fleste nettlesere) viser også kun et enkelt bilde av en hammer og sigd i rødt og hvitt. Hammer og sigd er et symbol som ble tatt i bruk i revolusjonen i Russland i 1917/18, der hammeren er et symbol for industriarbeideren, og sigden for jordbruksarbeideren. Til sammen står disse to symbolene for foreningen av alle arbeidere, siden de to gruppene til sammen var brorparten av arbeiderklassen. Her har designerene brukt prinsippet om provenans for å få folket sitt til å trekke viktige verdier inn i symbolet. Symbolet har blitt brukt i mange flagg, blant annet Sovjetunionen sitt.

Siden er delt opp på en enkel måte med menyen på venstre side, innhold på høyre, og med en grafikkoverskrift på toppen med logoen til partiet.

Lenkene til venstre peker på sider som forteller om hva partiet står for, og hva deres ideologi er: Med ord som “manifest”, “arbeidsprogram” og “prinsipprogram” viser de tydelig hvor de står. Manifest er ikke et kommunistisk ord, men har på mange måter blitt et symbol på radikalisme, blant annet på grunn av “Det kommunistiske manifest” som ble skrevet av Karl Marx i 1848 (3). Ordene er så i måte konnotasjoner.

Hoveddelen av siden er preget av nyheter, selv om de også har fått plass til et kamprop på toppen av siden (“Bli med, og kjemp for et nytt, annerledes og bedre samfunn!”). Nyhetene er ikke oppdatert på en stund, og de har i skrivende stund (15. februar 2008) bare en nyhet fra 2008. Dette henger sannsynligvis sammen med at det er et lite parti (i underkant av tusen medlemmer) med små ressurser, og at de tydeligvis ikke har tatt seg råd til å lage en dynamisk løsning som gjør det lettere å oppdater (fra det jeg kan se er det bare en statisk html fil). Nyhetssakene er bygget opp over en kjent lest, med en overskrift og et kort resymé og en “les mer” link, som kobler brukeren til selve nyhetssaken. Nyhetssakene kommer i stor grad fra partiets ukentlige nyhetsavis “Friheten” (www.friheten.no), som blir oppdatert litt oftere en NKP sine sider, selv om den ikke er veldig oppdatert den heller (har blant annet “© 2000 – 2007 NKP” på bunnen).

Ved siden av logoen på toppen, inneholder siden et meget tydelig søkefelt som skal gjøre det lett å finne informasjon. Søkefeltet kobler deg rett til Google sine sider, noe som ikke gir et veldig profesjonelt preg, men løsningen fungerer fint hvis vi ser bort fra det. Et lite problem er muligens at Google kan finne mer en det NKP har lyst til at du skal finne. For eksempel vil et søk på “reindrift” gi lenker til utdaterte sider. Selv uten søking er det enkelt å finne frem til det meste, selv om dette også er et resultat av at siden ikke er voldsomt omfattende.

En av de bedre undersidene på nkp.no er “arbeidsprogrammet”. Her har de laget en kjapp oversikt oversikt over hva partiet mener om utvalgte emner som utdanning, fredspolitikk og barne- og ungdomspolitikk. Du kan så klikke på linkene, og så vil websiden “rulle” til riktig seksjon i arbeidsprogrammet. Arbeidsprogrammet er også frisket opp med, til tider, morsomme tegninger. Vi slipper kvalme og glansede bilder av familier og barn. Eneste negative med denne siden er at den er litt lang, og at den kanskje burde vært delt opp i flere undersider. “Ingen” liker å lese kjempelange artikler på nett. Et annet pussig valg de har gjort her er å lage en egen seksjon for reindrift, og sidestille det med de andre nevnte emnene.

Siden er i det store og hele lite moderne: Designet ser noe foreldet ut, siden er ikke dynamisk, den bruker frames (rammer) uten grunn, har ikke mulighet for RSS, og har ingen videoer eller interaktive moduler (som avstemninger, kommentarfelt eller lignende). Språket er også konservativt, og følger ikke med i tiden. Innholdet finnes også kun på norsk bokmål. Jeg kan heller ikke finne noen metode til å melde seg inn i partiet på elektronisk.

Av positive sider er siden oversiktelig og grei, fungerer som forventet, og en del av undersidene har bra informasjon.

NKP vil nok ha problemer med å nå utenfor sin egen diskurs med disse nettsidene. Verden har forandret seg siden tyvetallet, og selv om budskapet og kampropene traff blink blant deres “kjernevelgere” på den tiden, vil nok mange av dagens arbeidere helle mer mot egoistisk tenking i form av Fremskrittspariet (www.frp.no). De bommer derfor grovt på sitt publikum med denne siden.

Kilder

(1) http://www.nkp.no/test/manifest.html

(2) http://www.cccpfashion.com/cccp-ussr-soviet.htm

(3) http://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1848/01/manifestet/index.htm

Kress, Gunther 2001, og Leeuwen, Theo Van. Multimodal Discourse.